Første månaden i det nye året er nesten over. Vi ser tilbake på  2016 og fram mot lokalmatåret 2017 saman med Aud Slettehaug, dagleg leiar for Kompetansenettverket lokalmat vest. Slettehaug er også styreleiar i Bondens Marked Sogn og Fjordane, er over gjennomsnittet interessert i lokal mat og følgjer godt med på kva som røyrer seg av nye smakar og mattrendar. Ho trur lokalmatåret 2016 lovar godt for 2017 og lyser død over banner-up. 


​Kva var høgdepunktet i lokalmatåret 2016? 
– I 2016 tok lokalmaten for alvor steget inn i ein moden fase. Vi har fantastiske råvarer som vert til gull når vi fermenterer, foredlar og legg til rette for kvalitet. Vi har til og med verdas beste ost, Kraftkar frå Tingvollost, laga av heilt vanlege bønder på nordmøre. Dei leverer heilt vanleg norsk mjølk og foredlar noko av den mjølka til verdas beste. Den vart kåra på World Cheese award 2016 som tidenes beste vinnar gjennom alle dei åra konkurransen har vore heldt. Det var desidert eit av høgdepunkta!


Er der andre milesteinar frå 2016 som er verdt å ta med? 
– Ja, i 2016 fekk også bonden lov til å selje alkoholhaldig drikkevare frå garden inn til 22%. Det betyr at sider som vert laga på dei vanlege norske eplesortane kan få fermentere seg og få den rette gode smaken med ca. 9% alkoholstyrke og ikkje verte tilpassa eit regelverk på 4,7%. Smak og tradisjon får utvikle seg og får selje ei vare som turisten kan ta med seg frå garden på lik linje med andre land i Europa. Kanskje 2016 var eit springbrett for stoltheit og anerkjenning. Det vert i alle fall ikkje mindre lokalmat i åra som kjem. Kunden ser også ut til å like den nye maten vår – for salsrekordar vart sette både her og der.


Tek du med deg nokon viktige lærdommer inn i det nye året som kan vere nyttige å dele med andre aktørar i lokalmatbransjen?
– ​Kommunikasjon er eit fagfelt der vi kanskje har litt å jobbe med. Her går trendar og verda rasande fort og ein vert fort utdaterte når ein kjempar om merksemda. Lokalmat julekorga til Kortmat fekk jo ei enorm merksemd i sosiale meda. Det viser at folk likar lokalmat! Vi har mykje å lære om å kommunisere djupare, meir målretta og kanskje ikkje så komplisert. Ver enkel, skap engasjement, inviter folket inn og med på smaksopplevingane. På matfestivalen i Bergen fekk eg vere med i juryen som skulle plukke ut den beste standen, og det var ikkje lett. Kommunikasjon var eit av kriteria. Gå litt ut frå standen, reis på messer og festivalar du ikkje sjølv deltek på eller ta opp eit googlesøk på bilder og sjå og vurder kva som fungerer. Blikket skal fange, inspirere, skape lyster. Eg trur eg må lyse død over banner-up på utandørsarrangement både her heime og i Italia. Banner up vert lett støy og kostar for mykje pengar. La heller produktet bugne, og la sansane ta over.  Vi har lært mykje frå kokkane om å trylle fram gode smakar. Til dømes litt honning i rømme på ferske jordbær. Det laga eg til på ein sommarmarknad, og det var mange som ikkje hadde tord eller tenkt på at det kunne vere godt. Det var himmelsk!


Kva trur du vi kjem til å sjå av mattrendar i år? 
– Om det kjem i 2017 veit eg ikkje, men dette med fermentering og å forstå bakteriar og deira betydning for vår helse trur eg vil bli endå meir populært. Dette gjeld både fermentering av drikkevare, mjølk og grønsaker. Det enklaste vi kan gjere er å lage vår eiga surmjølk av kefirkorn, men eg har mest tru på at folk i 2017 kjem til å kjøpe seg ein Kombucha-te om dei ikkje alt drikk dette.


Kva spådommer og planer har du for lokalmatåret 2017? 
–  Eg trur det vert eit fantastisk år. Tenker du på å verte lokalmataktør så kom til oss i Komptansenettverket så skal vi forsøke å lose deg fram. Har du inspirasjon og lyst så kan du få dette til – du treng ikkje å ha nærngsmiddelfagleg bakgrunn. Privat skal eg pukke meir bær i skog og utmark i 2017, eg sette ikkje av nok tid i 2016 til det og det var så mykje gode bær der ute. Der er også fisk i sjøen, og våren er her snart med både strutseving og ramsløk. Kven veit kanskje du vert ein lokalmatgründer på sanketuren?


Kompetansenettverk lokalmat vest (tidlegare Kompetansenavet Vest)

Lokale mat- og serveringsbedrifter kan få fagleg hjelp gjennom Kompetansenettverket. Norge er delt inn i 5 kompetansenettverk som utarbeider tilbod som kurs, seminar, nettverk, studieturar, hospitering og gir oppfølging av fagpersonar gjennom besøksordninga. Arbeidsområdet til Kompetansenettverket lokalmat vest er Hordaland og Sogn og Fjordane. Dei har base på Sogn Jord- og Hagebrukskule i Aurland, men har aktivitetar rundt om i begge fylka.